Bakgrunn
I Norge har vi en meget mangelfull registrering av samiske kulturminner.
Dette skyldes flere faktorer, men en av hovedårsakene er at samiske
kulturminner ikke ble automatisk fredet før i 1978. De systematiske
kulturminneregistreringene for Økonomisk Kartverk var på dette
tidspunkt stort sett gjennomført, og disse registreringene konsentrerte
seg også om tettbygde strøk der en ikke forventer å finne
så mange samiske kulturminner. Kulturminner
er i Kulturminneloven av 1978 definert som alle spor etter menneskelig
virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det
knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Definisjonen
av kulturminner tar ikke hensyn til alder, vernestatus, utstrekning eller
forfatning. Etter kulturminneloven er samiske kulturminner eldre enn 100
år automatisk fredet. I tillegg er også en sikringssone på
minimum 5 meter omkring kulturminnet fredet. Registreringene i Økonomisk
kartverk av kulturminner som kan knyttes til den samiske kulturen er meget
mangelfulle. Det foreligger derfor ingen samlet oversikt over disse.
I tillegg til at de samiske kulturminnene
i all hovedsak ligger i områder som ikke har inngått i registreringene
til Økonomisk Kartverk er de ofte små og lette å overse.
Dette gjør at man ofte trenger personer som har gjort registreringer
før, eller som har god kjennskap til den lokale historien for å
finne/registrere kulturminnene. Hvis disse kulturminnene ikke blir registrert
er det dermed meget lett at de blir oversett, og står i fare for
å bli ødelagt.
Samiske kulturminner vitner om en rik og
variert historie der nærhet og samspillet til naturen er en fremtredende
faktor. Dette gir seg utslag i at samiske kulturminner ofte vil være
nært knyttet til aktiviteter som fiske, jakt og fangst, og senere
også reindrift og husdyrhold.
I Tollådalen i Beiarn er det et rikelig
tilfang av samiske kulturminner som ikke har blitt registrert enda. På
bakgrunn av dette har den pitesamiske stiftelsen Duoddará ráffe,
i samarbeid med Kunnskapssenteret i Gildeskål, gjennomført
en innledende registrering av samiske kulturminner i dette området.
BEFARINGSRAPPORT
Miljø- og kulturvernavdelingen Nordre Nordland
Fylke:
Nordland
Kommune:
Beiarn
Sted:
Øvre Tollådal
Gnr./bnr.:
55/6
Kart M711:
2028 I
GPS – koordinater:
UTM 0493634/7420074, UTM 0494128/7419128, UTM 0494055/7419174,
UTM 0494058/7419185, UTM 0495133/7409337, UTM 0495209/7409588,
UTM 0495215/7409580, UTM 0495234/7409508, UTM 0493587/7421179
UTM 0493871/7419238, UTM 0493568/7419188, UTM 0497263/7416062,
UTM 0497257/7416072, UTM 0496093/7418099, UTM 0494705/7418643
Fotoref.:
R1KM1 1, R1KM1 2, R1KM1 3, R2KM1 1, R2KM1 2, R2KM2 1, R2KM2 2,
R2KM2 3, R2KM2 4, R2KM2 5, R2KM2 6, R3KM1 1, R3KM1 2, R3KM1 3,
R4KM1 1, R4KM1 2, R4KM1 3, R5KM1 1, R5KM1 2, R5KM1 3, R5KM1 4,
R6KM1 1, R6KM1 2, R6KM1 3, R6KM1 4, R6KM1 5, R6KM1 6, R7KM1 1,
R7KM1 2, R7KM1 3, R7KM1 4, R8KM1 1, R8KM1 2, R8KM1 3, R8KM1 4,
R8KM1 5, R8KM1 6, R9K1 1, R9K1 2, R10 1, R10 2, R10 3, R11 1, R11 2,
R12 1, R12 2, R12 3, R13 1, R13 2.
Registrator:
Knut Sivertsen, Gry Sivertsen.
Dato:
26. mai 2004 – 17. oktober 2004.
Områdets lokalisering og
avgrensning:
Området denne registreringen har foregått på ligger
i Øvre Tollådal i Beiarn kommune. Det strekker seg fra nordenden
av gårdsnummer 55/6 og sørover langs Tollådalen ned
til Bokkhågbrua.
Terrengbeskrivelse:
Dette er en ”typisk” fjelldal i Saltenfjellområdet med
hovedsakelig bjørkeskog, samt en del stor furu. I bunn av Tollådalen
renner elva Tollåga, og det er gjort registreringer på begge
sider av elva. Alle registreringene er gjort i utmark, samt at to av disse
er gjort i grenseområdet mot dyrket innmark.
Historiske opplysninger:
De eldste skriftlige kilder vi kjenner til fra dette området er
fra arbeidet til den dansk-norske oberstløytnant Peter Schnitler.
Han ledet arbeidet med å fastsette grensen mellom Sverige og Norge
tidlig i 1740-årene. Dette arbeidet ble nedfelt i tre protokoller
som bl.a. inneholder en rekke forhør og forklaringer av folk som
var bosatt i grensetraktene. Mange av informantene var gamle folk som
kjente til forhold og praksis fra langt tilbake og blant de avhørte
var en rekke flyttsamer. Resultatet var en endelig fastsettelse av grensen
i 1751.
Resultatene fra dette arbeidet ble utgitt
i de såkalte "Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller
1742-1745". Her er det også beskrevet eksaminasjoner i Beiarn,
og det fortelles om 3 lappfinner som besitter all bjørk og furuskog
i Tollådalen, samt retten til å fiske her.
Vi vet at det også har bodd folk
i dette området tidligere enn det vi finner i de skriftlige kildene.
Det har blitt funnet en pilspiss fra steinalderen i dette området.
Informantopplysninger:
Sigfred Sivertsen, født 6. mai 1906
Sivert Johanson
Knut Sivertsen
Tore Sivertsen
Olaf Storhaug
Johan Sivertsen
Alle registreringene som er foretatt i
dette arbeidet er gjort med bakgrunn i at man har visst om eller fått
informasjon om hvor disse lokalitetene ligger. Det har dermed vært
en ikke systematisk registrering der man har gått spesifikt etter
de lokalitetene der man vet at det var samiske kulturminner.
Registrerte kulturminner 2004:
I dette prosjektet har det blitt registrert 14 samiske kulturminner i
Tollådalen, en oversikt over disse vises i tabell 1. Videre blir
det gitt en beskrivelse av de forskjellige registreringene som har blitt
gjort sammen med koordinatangivelse og fotoreferanser. Det vises også
til vedlagte registreringsskjema som er utfylt ved registreringen, samt
vedlagt CD med bilder.
Tabell 1: oversikt over registreringene
fra Tollådalen
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Kulturminnetype |
| R 1 KM |
Lissjyttsletta |
Matplass |
| R 2 KM 1 |
|
Reinmelkeplass? |
| R 2 KM 2 |
Tvillingtjærgrøven |
Tjæregrav |
| R 3 KM 1 |
Bokkhågen |
Gammetomt |
| R 4 KM 1 |
|
Samisk bosetting |
| R 5 KM 1 |
Bokkhågen |
Gammetomt |
| R 6 KM 1 |
Bokkhågen |
Reingjerde |
| R 7 KM 1 |
Knabben |
Stor steinblokk |
| R 8 KM 1 |
Åkerholmen |
Potetåker |
| R 9 K 1 |
Kvilastein |
Stein |
| R 10 |
”Anna Greta” gamma |
Boplass |
| R 11 |
Morførra |
Stor furu |
| R 12 |
Stolpnes |
Stor furu |
| R 13 |
”under stolpen” |
Potetkjeller |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 1 KM |
Lissjyttsletta |
Matplass |
0493634
7420074 |
R1KM1 1
R1KM1 2
R1KM1 3 |
| Mattilberedningsplass
som ligger på en gressmark med bjørkeskog mot sør,
og dyrket mark mot nord og vest. 50 meter NØ for Tollåga.
Store naturplasserte steiner som er tilnærmet kvadratisk, 2,5
x 2,5 meter. Ildsted i vestlig hjørne mot 2 meter lang stein,
med ildstedet på ca. 50 x 50 cm. Steinen mot elva er ca. 2 meter
lang og 40 x 40 cm i firkant. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 2 KM 1 |
|
Reinmelkeplass? |
0494128
7419128 |
R2KM1 1
R2KM1 2 |
| Rund utgravd grop/hull
i bakken som er 190 cm i diameter og 52 cm dyp. 68 meter NNØ
fra Tollåga. Har hørt at den blir benevnt som ”reinmelkahøla”,
og har dermed antagelig vært brukt til å oppbevare beholdere
med reinmelk i. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 2 KM 2 |
Tvillingtjærgrøven |
Tjæregrav |
0494055
7419174
0494058
7419185 |
R2KM2 1
R2KM2 2
R2KM2 3
R2KM2 4
R2KM2 5
R2KM2 6 |
| Tvillingtjærgrøver
(tjæremiler) som må ha rommet ved for mange tønner
tjære. Beliggende helt inntil hverandre, 25 meter fra Tollåga
til den som er nærmes elva og 10 meter fra den ”øverste”
og til bilvegen. Ligger på SSØ siden av Bullatåga
der denne renner ut i Tollåga, ca 80 meter rett vest for bru
over Tollåga. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 3 KM 1 |
Bokkhågen |
Gammetomt |
0495133
7409337 |
R3KM1 1
R3KM1 2
R3KM1 3 |
| Gammetomt som er 4,5 meter
i diameter med tydelig jordvoll og arran. Ligger i småkupert
terreng ca 300 meter fra elva Tollåga. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 4 KM 1 |
|
Samisk bosetting |
0495209
7409588 |
R4KM1 1
R4KM1 2
R4KM1 3 |
| Stabburstuft beliggende
mellom Tollåga og Bokkhågstua. I ryggen som går
paralellt med elva ca 60 meter fra denne og 10 meter fra hytta. Stabburet
ble tømret av Mikael Arentsen fra nedre Tollådal for
Johan Anton Abrahamsson som kom fra Sverige ca 1860 og slo seg ned
ved Tjiegnalis, Jupvatnet i Tollådalen. Senere kjøpte
”storlappen” Johan Andersen stabburet og flyttet det til
Bokkhågen. På 1950-tallet kjøpte Johan Sivertsen,
sønnesønn, stabburet igjen og flyttet det ned til gården
sin på Petterneset. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 5 KM 1 |
Bokkhågen |
Gammetomt |
0495215
7409580 |
R5KM1 1
R5KM1 2
R5KM1 3
R5KM1 4 |
| Gammetomt som ligger mellom
reingjerdet og Bokkhåghytta, på ryggen mellom hytta og
elva. Denne gamma ble vistnok oppsatt av ”storlappen”
i Misvær, Johan Andersen. I krigsårene ble denne gamma
mye brukt av karene fra bygda som lå her på snarefangst
av ryper. Sønn av Johan Andersen, Olaf Stormo, var vel den
som reiv gamma. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 6 KM 1 |
Bokkhågen |
Reingjerde |
0495234
7409508 |
R6KM1 1
R6KM1 2
R6KM1 3
R6KM1 4
R6KM1 5
R6KM1 6 |
| Reingjerde som ligger
på østsiden av Riebijokka, Tollåga, et par hundre
meter nord for brua over elva. 60 meter syd for Bokkhåghytta.
Reingjerdet er oppsatt av Johan Andersen Kalvås ca 60 meter
sør for Bokkhåghytta, med den østlige kanten ca
15 meter fra Tollåga. Ca 32 x 34 meter i firkant. Opptil 8 tvinnede
tråder er benyttet. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 7 KM 1 |
Knabben |
Stor steinblokk |
0493587
7421179 |
R7KM1 1
R7KM1 2
R7KM1 3
R7KM1 4 |
| Stor steinblokk like sør
for familiens hytte Fokkstua på knabben ca 551 moh. Steinen
var et stoppested for Johan Anton Abrahamsson f. 1817 på handelsturene
mellom Tjiegnalis, Jupvatnet, og hendelssted nede i bygda. Her kokte
han seg alltid kaffe og hadde matrast. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 8 KM 1 |
Åkerholmen |
Potetåker |
0493871
7419238 |
R8KM1 1
R8KM1 2
R8KM1 3
R8KM1 4
R8KM1 5
R8KM1 6 |
| En potetåker som
ligger på en holme i Tollåga, herav navnet Åkerholmen.
Dyp kulp nedenfor holmen, hvor det tidligere var mye fisk. Antakelig
var åkeren lagt her på grunn av at det var noe mer frostsikkert
grunnet elvetrekken. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 9 K 1 |
Kvilastein |
Stein |
0493568
7419188 |
R9K1 1
R9K1 2 |
| Kvilastein er en ganske
stor stein som har vært brukt til kvileplass når man kom
med tung bør mellom bygda og gårdene i Tollådal.
Beliggende tett inntil bilveien på NØ siden i en kurve
ca 600 meter fra brua i øvre Tollådal. Her er innhugget
bokstavene SSF 1949 og KS (Sigfred Sivertsen Forsli – Knut Sivertsen).
Før bilveien kom, gikk også hestvei og gangsti forbi
steinen, slik at det var helt naturlig å kvile seg her. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 10 |
”Anna Greta” gamma |
Boplass |
0497263
7416062 |
R10 1
R10 2
R10 3 |
| Gammetomt og ”fjøs“
tilhørende Anna Greta Jakobsen født i Arjeplog. Ca 25
meter nord for elva Kelasen. Vest for der Jupvassbekken renner sammen
med Kelasen. Hun bodde ei tid her hvor hun hadde 2 geiter i ”fjøset”
som var en kløyvd stein. Det er ca 65 cm mellom steinene ved
”gulvet” og 150-160 cm i ”takhøyde”.
Gamma er ca 4,5 meter i diameter. |
| Reg. nr. |
Lokalitetetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 11 |
Morførra |
Stor furu |
0497257
7416072 |
R11 1
R11 2 |
| Stor furu som står
tett ved turistlinja mellom skolnes, om Jupvatn, til Nordre Bjøllåvatn.
Denne furua kalles ”Morførra”, og det skyldes muligens
at Knut Sivertsens oldemor Sara hengte opp kvann til tørk her. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 12 |
Stolpnes |
Stor furu |
0496093
7418099 |
R12 1
R12 2
R12 3 |
| Stor furu på vestsiden
av Tollåga. Ligger 10 meter nord for gammel kjerrevei til Larshågnes
og 900 meter øst av Storstolpen. Midtveis mellom Tollåga
og ”Jensmyra”. På denne furua har børsemaker,
smeden og samen Nils Johansson Tollådal hugget inn bokstavene
NJT 1885. |
| Reg. nr. |
Lokalitetsnavn |
Type |
Koordinat (33W) |
Foto |
| R 13 |
”under stolpen” |
Potetkjeller |
0494705
7418643 |
R13 1
R13 2 |
| Grop i bakken, 5 meter
NØ for gammel kjerrevei, og ca 30 meter nord til Tollåga.
Ca 60 cm i diameter og 30 cm dyp. Sies å ha vært brukt
som potetkjeller av samene her. |
Tidligere registreringer:
Det er ikke gjennomført registreringer av samiske kulturminner
i dette området tidligere.
|